Reintoneaudiometri er en psykoakustisk test som foretas med et elektroakustisk instrument; et audiometer.
Målingene utføres normalt i et lydtett, akustikkbehandlet testrom (audiometrirom).
Ved å regulere tonehøyde og hørenivå på lydsignalet som man sender til den som testes, kan vi i samarbeid med testpersonen finne forholdsvis nøyaktige høreterskler. Man måler blant annet:
Luftledning: Lydsignalet (reine toner) gies gjennom hodetelefoner. Lydene blir presentert i oktavvise sprang i frekvensområdet 125-8000 Hz. Den som undersøkes skal melde fra når vedkommende hører lyd.
Beinledning: Lydsignalet (reine toner) gis gjennom en transducer (vibrator) som plasseres på mastoidbeinet (bak øret). Gir kombinert med luftledningsmålingene indikasjon på om årsaken er lokalisert til ytre-/mellomøret eller det indre øret (mekanisk eller sensorineuralt hørselstap).
Resultatene etter reintoneaudiometri tegnes inn i et audiogram. Vi får da en kurve som viser hvor mye nedsatt hørselen til testpersonen er. Denne kurven benytter vi bl.a. som utgangspunkt for høreapparattilpasning.
Det er også mulig å bruke talaudiometri for å teste hørsel:
I taleaudiometri brukes det ordlister (Quist-Hansen) med:
Audiometri - en høreprøve
Målingene utføres normalt i et lydtett, akustikkbehandlet testrom (audiometrirom).
Ved å regulere tonehøyde og hørenivå på lydsignalet som man sender til den som testes, kan vi i samarbeid med testpersonen finne forholdsvis nøyaktige høreterskler. Man måler blant annet:
Resultatene etter reintoneaudiometri tegnes inn i et audiogram. Vi får da en kurve som viser hvor mye nedsatt hørselen til testpersonen er. Denne kurven benytter vi bl.a. som utgangspunkt for høreapparattilpasning.
Det er også mulig å bruke talaudiometri for å teste hørsel:
I taleaudiometri brukes det ordlister (Quist-Hansen) med:
Frekvensrekkefølge
Lydstyrke
Eksempel på audiogram
Aldersrelatert hørseltap satt opp i en tabell med frekvens på X-aksen og desibel på Y-aksen. Slik fremkommer et resultat av hørselstesten.
Ressurser